Det er alltid fyrverkeri når Galatasaray (rød-gule) og Fenerbahçe møtes. FOTO: Today's Zaman

Du kan oppleve ”moren av alle derbykamper” som tyrkiske medier har døpt kampen, med titalls andre norsk-tyrkere på Clifton sportsbar på Grønland på storskjerm. Det blir uten tvil tyrkisk fotballgalskap uten like.

Giganter

Fenerbahçe og Galatasaray er to av Tyrkias største fotballklubber med millioner av fans verden over. Begge lagene møtes i en superfinale i dag for å bli Tyrkias beste fotballag. Når det gjelder tyrkisk fotball er det ære som står på spill.

Løvene, som Galatasaray populært blir kalt, trenger kun uavgjort for å bli Spor Toto Super League mestere i årets sesong, mens de gule kanariene, Fenerbahçe, trenger en seier.

Banefordel

Fenerbahçe har fordelen av hjemmebane, og de er ubeseiret på Şükrü Saracoğlu i 42 kamper. Mens Galatasaray vant sist gang på Şükrü Saracoğlu i 1999.

Seier i vente?

Men alle gode ting tar en dag slutt. Er det Galatasarays tid for å brøle eller vil Fenerbahçes supportere storme banen av glede? Uansett hvilket lag som vinner vil det vekke store følelser, og feiringene vil merkes også i Oslo sentrum – på tyrkisk vis.

Gladiatorene entrer arenaen klokken 18:00…

Mesut Kurtis er det største trekkplasteret under årets Mawlid festival. Han er en kjent muslimsk artist som gjør stor suksess med islamske sanger. Her under en tidligere konsert. FOTO: Facebook.com/MesutKurtis

Søndag inviterer muslimske ungdommer i gruppa Minhaj Ungdom deg til å bli kjent med en side av islam som har blitt overskygget av negativ omtale i media det siste tiåret.

Bursdagsfeiring

Minhaj Ungdom som er en datterorganisasjon av den islamske internasjonale organisasjonen Minhaj-ul-Quran, arrangerer festivalen ”Mawlid festival”, der tanken er å feire profeten Muhammads fødselsdag, men de ønsker også å nå ut til andre enn muslimer.

– Vi er en inkluderende ungdomsorganisasjon som er åpen for alle uansett bakgrunn, religion eller etnisitet. Hensikten er å spre budskapet om kjærlighet som profeten Muhammad, fred være med ham, kom med, forteller Atif Rauf som er leder i Minhaj Ungdom.

Mawlid er betegnelsen på profetens fødselsdag. Den feires i måneden Rabi al-awwal, som er den tredje måneden i den islamske kalenderen. I år falt datoen på 4. februar, men denne hellige anledningen feires gjerne utover den spesifikke datoen.

Tettpakket program

Atif Rauf er leder i organisasjonen Minhaj Ungdom som står bak festivalen. Han lover en harmonisk kveld for de som tar turen innom Chateau Neuf på Majorstuen søndag. FOTO: Privat

Chateau Neuf på Majorstuen vil i syv timer være tettpakket med sang, musikk og internasjonale foredragsholdere. Formålet med festivalen er å bygge videre på det profetiske budskapet om harmoni, likestilling og idyll.

– I en tid hvor internasjonal terrorisme utføres i religionens navn, ser vi fra Minhaj på det som gunstig å holde slike festivaler, hvor både store og små kan samles for å oppleve den sufistiske og kjærlighetsfulle islamske ånden, forklarer Rauf.

Celebert selskap

To av gjestene er Peter Sanders og Mesut Kurtis. Personlighetene er ifølge Minhaj Ungdom utradisjonelle for muslimske forestillinger, men formålet er å tenke utenfor boksen.

Fotografen Peter Sanders er en britisk konvertitt og vil for første gang dele sine erfaringer i Oslo. Sanders var i sin tid en av de første profesjonelle fotografene som fikk adgang til Mekka og Medina, de hellige byene i Saudi-Arabia.

Andre kjente islamske navn på programmet er blant annet lærde

Peter Sanders er en kjent fotograf som konverterte til islam. Han kommer for å dele fotografier og erfaringer. FOTO: Facebook.com/PeterSandersPhotos

som Shaykh M. Bin Yahya al-Ninowy og Abdul Basit al-Azhari. Begge vil sette lys på festivalen med sin kunnskap og taler om emner som berører vestlige muslimske ungdommer.

Stjerna

Høydepunktet blir likevel nasheed-artisten (nasheed er sanger med tekster om islam, journ. anm.) Mesut Kurtis. Makedonske Kurtis er en artist av internasjonalt kaliber. Gjennom sin karriere har han opptrådt over hele verden og brakt islams harmonifulle budskap i folks hjerter gjennom sang og musikk. I tillegg til solo-låter, synger han også inn låter sammen med verdenskjente artister som Sami Yusuf og Maher Zain.

Senest i fjor opptrådte Kurtis foran 12.000 mennesker på Wembley Arena i London. Med andre ord er alt klart for en forrykende bursdagsfeiring for profeten Muhammad der alle er invitert.

– Det blir et unikt islamsk preg, smiler Minhaj Ungdom-leder Atif Rauf.

Besøk event-siden på Facebook for mer informasjon om festivalprogrammet. 

Både Pakistan og Iran har i de siste årene vært gjengangere for negativ dekning i media. Ikke minst har USAs anstrengte forhold med landene vært hyppig diskutert og gitt plass til i media. Men det stoppet ikke verdens gjeveste prisutdeling i underholdningsindustrien, amerikanske Academy Awards, fra å gi disse landene sine første Oscar noensinne.

Pakistansk sensasjon

Sharmeen Obaid-Chinoy (t. h.) vant Oscar for beste kortdokumentar sammen med britiske Daniel Junge. FOTO: The Nation

Den pakistanske filmskaperen Sharmeen Obaid-Chinoy vant Oscar for sin kortdokumentar Saving Face om ofre av syreangrep. Det betyr dermed at Pakistan har vunnet sin første Oscar noensinne.

Skuespillerne Rose Byrne og Melissa McCarthy presenterte prisen, og Obaid-Chinoy og medregissør Daniel Junge kom sammen for å akseptere prisen.

− Alle dere kvinner i Pakistan som jobber for en forandring, ikke gi opp deres drømmer, denne er for dere, sa Sharmeen Obaid-Chinoy i takketalen sin med stor applaus fra en stjernefylt sal.

Kirurgisk hjelp til ofrene

Dokumentaren følger den pakistanske kirurgen fra London Dr. Muhammad Jawad som reiser til Pakistan for å tilby kirurgisk hjelp til kvinner som er utsatt for syreangrep. Jawad var også tilstede under prisutdelingen.

Filmen følger to kvinner som er utsatt for syreangrep Zakia og Rukhsana. De kjemper for rettferdighet, og kortdokumentaren viser også den psykiske og fysiske helbredelsen som følger og ikke bare elendighet.

Pakistansk mote

Sharmeen Obaid-Chinoy var fullt klar over sin posisjon som første pakistanske Oscar-vinner som reflekterte i hennes klesutvalg og smykker.

− Jeg har på meg Bunto Kazmi for seremonien og vil bruke Sana Safinaz og Saniya Maskatiya for andre Oscar-relaterte arrangementer. Smykkene mine er gjort av Kiran Aman av Kiran Fine Jewellery og Sherezad Rahimtoola av Labels. Jeg er veldig begeistret for å vise pakistansk talent, og det også kun kvinner, sa Obaid-Chinoy stolt.

Asghar Farhadi tar imot Oscar for beste utenlandske film som han har regissert og skrevet. Irans første Oscar. FOTO: AP Photo/Mark J. Terrill

Iran for beste utenlandske film

Men den asiatiske gleden er ikke bare begrenset til Pakistan. Landets nabo, Iran, vant Oscar for første gang, og det også i kategorien beste utenlandske film for Nader og Simin – Et brudd regissert av velkjente Asghar Farhadi. Filmen var også nominert til beste originale manusskript.

− Jeg gir denne statuetten stolt til folket av landet mitt som respekterer alle kulturer og folkeslag, sa regissøren Farhadi som også har skrevet manuset.

Det er den andre iranske filmen som har blitt nominert til Oscar, men første som har vunnet.

Et dilemma, et brudd

Filmen handler om et ektepar som må møte et vanskelig problem  – om å flytte til et annet land for en lysere framtid for sin datter eller være igjen i Iran for å passe på mannens far som lider av Alzheimers.

Statens velsignelse

Iranske myndigheter anerkjente også filmens seier med beskjeden om at Iran vant over en israelsk film. Israelske filmen Hearat Shulaiym regissert av Joseph Cedar var også nominert til beste utenlandske film, men til iranske myndigheters store fornøyelse måtte den se seg tapt av Et brudd som hadde et budsjett på  $800,000 og tjente inn mer enn  $13 millioner på verdensbasis.

Se traileren til Nader og Simin – Et brudd som vant Irans første Oscar! Ekstern YouTube-video

Det er mye luft i Kasim, men den går fort ut når noen snakker tilbake. FOTO: Faren Din Productions/ Herman Eskedal

Kasim Bæder er en norsk Youtube-serie med hittil 90.000 klikk. Gjengen bak er snart klare med tredje episode i serien. Den har premiere 1. mars.

SE TEASER TIL KASIM BÆDER 3 HER!

Den første videoen om Kasim Bader ble lagt ut på videodelingssiden Youtube i mai i fjor og har over 50.600 klikk.

Kasim Bæder (å bæde er slang for å bli sint og kjefte journ. anm.), som folk feilaktig kaller ham, er en Oslo-gutt i 20-årene med pakistanske røtter. Han er stor i kjeften, men når det kommer til saken har han lite å stille opp med. Slik blir det humor ut av.

− I Oslo finnes det mange Kasim. De er store i kjeften, drømmer om å bli gangster, men når noen mer overlegne enn dem tyr til konflikt, blir de stille, forteller Ayaz Hussain som spiller karakteren Kasim Bader.

Men karakteren ble utviklet ved en tilfeldighet.

− Regissørens utgangspunkt var å fortelle historien til jenta som raner Kasim i den første videoen. Jeg fikk samtidig lov til å improvisere mye under innspillingen. Vi så fort at det lå noe veldig kult i Bader-karakteren og bestemte oss for å forandre historien, sier Hussain.

Se episode én av “Kasim Bæder” på YouTube!

Over all forventning

"Kasim Bæder" har en flerkulturell ryggrad med den norsk-pakistanske skuespilleren Ayaz Hussain, regissøren Ahmed Dadi med marokkansk bakgrunn og etnisk norske kameramann/redigerer Herman Eskedal. FOTO: Faren Din Productions

Å fokusere på Bader viste seg å være et smart trekk, fordi hittil har video én og to fått  90.000 klikk på Youtube.

− Da vi la ut video nummer to, tenkte vi at det vil være kult å bli sett av 5000 personer i løpet av tre måneders tid, men det gikk over all forventning, og videoen ble sett av 30.000 i løpet av kun én måned! Det er jeg utrolig takknemlig for, sier en ydmyk Hussain som studerer til å bli faglærer i drama på Universitetet i Agder.

Se episode to av “Kasim Bæder” på YouTube!

Gjengen bak

I regissørstolen sitter norsk-marokkanske Ahmed Dadi som tok breakdancegruppa si Floorknights til andre plass i Norske talenter i 2010. Dadi er også aktiv med å sette opp teaterforestillinger, men til vanlig jobber han som ingeniør. Bak kamera og i redigeringsrommet finner vi Herman Eskedal.

− Herman er bare 18 år gammel, men utrolig flink. Du ser at han kan film, og han går bare på videregående skole. Det er utrolig dyktige folk som jobber med dette, forteller Ayaz Hussain som tidligere har opptrådt sammen med blant annet Pia Tjelta og Lisa Tønne i teaterstykket Elektra på Centralteatret i Oslo.

Drømmen om storfilm

Kasim Bader ser etter nye veier for respekt i episode tre som har premiere 1. mars. FOTO: PS Productions

Produksjonskostnadene er nærmest lik null, fordi alle involverte er frivillige pådrivere som får hjelp fra sine venner og bekjente, likevel er framtidsplanene store.

− Vi håper jo at det blir en spillefilm eller TV-serie ut av dette. Det har vært interesse fra folk, og det er det vi sikter mot, forteller Hussain.

Neste kapittel

Episode tre er ferdiginnspilt, og gjengen har blant annet fått låne lokalene til utestedet Club Mango i Oslo for innspilling. Premieren blir på samme sted 1. mars, klokken syv på kvelden. Ifølge Hussain er det mye nytt i vente.

− I første video ble vi kjent med karakteren, i andre ble vi kjent med drømmene hans. Men i tredje vil handlingen gå videre. Vi blir kjent med nye karakterer. Det blir mer handling enn morsomheter, tror jeg, men jeg håper seerne vil like utviklingen.

− Og hva er moralen bak ”Kasim Bæder”?

− Det er ikke lett å si, men jeg håper jo at det er en vekker for alle Kasim der ute, at dem ser at dette er ikke veien å gå.  Så jeg tror moralen er at man ikke skal bli som Kasim, men heller fokusere på utdanning, oppfordrer norsk-pakistanske Ayaz Hussain.

Sumeet Singh Patpatia er for tiden aktuell på NRK 3 med konejakt - også når han tar seg en pause. FOTO: Usman Chaudhry

Jeg sitter og venter på den TV-aktuelle ungkaren Sumeet Singh Patpatia. Han har indisk bakgrunn, skjegg og bruker turban. Jeg titter rundt i caféen og ser ingen turban. ”Han går vel etter indisk tid”, tenker jeg.

Vestkantsikh

Norsk-indiske Sumeet Singh Patpatia (27) er aktuell med realityprogrammet ”Lovesikh” på NRK 3 hver tirsdag på senkvelden. Gutten bor hjemme hos foreldrene på vestkanten, er utdanna siviløkonom, drikker ikke alkohol og har aldri hatt kjæreste. Nå er han jaggu meg på koneleting. Men å finne han virker som en enda større utfordring. Jeg ser meg rundt en gang til, og der sitter han og snakker i telefonen og hilser til meg.

− Jeg har sittet her i en halvtime nå, sier Sumeet.

Vestkantinderen har altså vært her kvarter før oppmøtetid. Det sier alt om Sumeet Singh Patpatia. Han ser veldig ”spacet” ut, slik han beskriver det selv. Men han er faktisk så norsk som det går an å bli – med turban på hodet, riktig nok.

− Jeg er oppvokst på vestkanten. Skolen jeg gikk på, var det bare tre mørkhudete inkludert meg. Selvfølgelig følte jeg meg annerledes. Men samtidig ble jeg aldri behandlet forskjellig, forteller Sumeet.

Hårete nordmann

Sumeet ser annerledes ut, men er mer nordmann enn det øyet ser. FOTO: NRK/Martin Johanssen

På spørsmålet om å spare håret og rulle det i en fargeklatt på hodet aldri var en utfordring for han, er svaret klart.

− Altså hvilken seks åring er ikke usikker på seg selv? Man vil være som alle andre. Jeg personlig har aldri vært utsatt for mobbing, men på gurdwaraen (sikhenes tilbedningssted journ. anm.) hører jeg om barn som møter vanskelige tider. I mitt tilfelle var det aldri noe slik. Jeg har alltid vært spirituell av meg, likt sikhismen og likte å være i gurdwara. Med en slik utseende blir det selvfølgelig litt vanskelig, men samma det, tenkte jeg. Det skal ikke stoppe meg. Gleden sikhismen har gitt meg veier opp for utfordringene, sier siviløkonomen bestemt.

− Er du integrert?

− Ja, det mener jeg at jeg er. Å være integrert betyr ikke å gi slipp på alle verdier du vokser opp med eller glemme din bakgrunn. Jeg tror at alle i samfunnet setter pris på den indiske bagasjen jeg har arvet fra mamma og pappa, så lenge man klarer å opprettholde en balanse og ikke glemmer at man faktisk er i Norge. Jeg var med på å danne organisasjonen ”Unge sikher” og er aktiv i gurdwaraen også. Det å delta og bidra i det norske samfunnet med det du kan på en positiv måte, er integrering for meg, sier Sumeet.

− Man kan fint se ut som meg og være integrert, legger han til.

Alle hoder er forskjellig

Det var også en av grunnene til at han takket ja til NRK.

− Jeg tenkte meg om flere ganger før jeg sa ja. Jeg ble aldri komfortabel med kameraet rundt meg, men jeg gjorde det for å nyansere nyhetsbildet, for å ufarliggjøre turbanen, men også vise hva det er å være flerkulturell. Ofte blir alle minoriteter stilt i samme bås. Jeg ville vise at vi er forskjellige, vi også, sier ungkaren engasjert.

Det store konespørsmålet

Og annerledes, det er han. For selv om en stor del av identiteten hans sender ut indiske vibber på flere hundre meters avstand, er han også veldig norsk. Han bor jo hjemme hos foreldrene, slik enhver pliktoppfyllende sør-asiatisk sønn skal gjøre, men han er fast bestemt på å flytte ut når han finner kvinnen i sitt liv.

Konejakten startet i Norge og tok han med helt til India. Selv på Holbergsplass i Oslo er jakten i gang. FOTO: Usman Chaudhry

− Jeg skal flytte ut når jeg gifter meg, fordi alle trenger rom eller så blir det bare konflikter ut av det. Det forstår foreldrene mine også. Selv om jeg må minne mamma på det støtt og stadig. Men jeg vil helst bo i nærheten da. Jeg er jo glad i dem, smiler ungkaren.

− Hvordan var det egentlig å lete etter kone med et kamerateam hengende etter?

− Det var jo veldig uvant, men samtidig også gøy. Jeg svettet jo som bare det de første dagene av innspillingen og ble egentlig aldri vant til det. Men jeg hadde heller aldri fått muligheten til alt det jeg gjorde. Speed dating i England, annonser i India, familiedate og alt det der. Så det var en fin opplevelse.

Les Blends anmeldelse av “Lovesikh”.

− Noen pinlige opplevelser?

− Åh, ja, den ene gangen så skulle jeg møte en jente i gurdwara i India sammen med moren hennes. Men jeg skjønte fort at det ikke fungerte helt mellom meg og henne. Jeg var hyggelig, sa takk og dro derifra. Et par dager senere sa min onkel til meg at han har funnet den perfekte jenta. Jeg tenkte greit. Også skulle vi møtes i et kjøpesenter med foreldrene hennes. Jeg tar rulletrappa ned og nærmer meg foreldrene hennes og onkelen min. Faren hennes var en ordentlig sikh med lang skjegg og stor turban. Jeg hilser på dem og er hyggelig. Så finner jeg fort ut at den perfekte jenta, som onkelen min sa, var den samme jenta jeg hadde møtt for noen dager siden. Det var pinlig, det, ler Sumeet høyt.

− Ble det no’ kone på deg da?

− Det får du følge med på, avslutter en hemmelighetsfull Patpatia.

Han takker for seg, tar på seg den vintervennlige jakka si, og den hjertefargede turbanen forsvinner ut av døra.

Lovesikh vises hver tirsdag på NRK 3, kl 22:20.

Hvis niqaben hindrer voldtekt og overfall bruker hun den gjerne, sier journalist Bougrine. ILLUSTRASJONSFOTO: Rana Ossama

Dette her er en ren flashback til det mest forhatte “muslimske” året, 2009-2010. Alle hendelsene som skjedde i det året har en ting til felles som respons på deres rett til å angripe Islam; ” Jeg har rett til ytringsfrihet.”

Norge er et fritt land. Alle har rett til å si sine meninger, kle seg som de vil, gjøre hva de enn vil; “Vi har ytringsfrihet.” Det er bare tull. Vi har misbrukt ordet. Vi har misbrukt dets mening.

Niqab som finlandshette

Niqab som ikke har en religiøs, men en kulturell og historisk betydning blir sammenlignet med finlandshette som er assosiert med kriminalitet og ran. Denne sammenligningen ble gjort av VG-kommentatoren, Elisabeth Skarsbø Moen og professoren i Tromsø, Nils Aarsæther. Professoren ble spurt av en student om hun fikk lov til å bruke niqab under forelesningene. Nå blir hun nektet å følge med i undervisning, ifølge VG Nett. Professoren kom til denne avgjørelsen på grunnlag av Stortingets lovverk uten å drøfte niqab-forbudet med universitetsledelsen.

“Hvorfor skulle jeg ta dette opp med ledelsen? Dette er en ikke-sak fordi Stortinget har bestemt at jeg som lærer skal ha mulighet til å nekte tildekking i klasserommet”, sier han til VG Nett.

Forutinntatt negativitet

Som hyllest til Aarsæthers provokasjon mot bruk av niqab, valgte VG-kommentatoren, Moen, å kle seg ut i niqab for en dag i Oslo. Før jeg fortsetter vil jeg bare si et par ting. Jeg har aldri hatt en komplett forståelse om niqab, men fortsatt har det aldri falt meg inn å krenke andre menneskers egne avgjørelser for deres egen tro, og for hva som får dem til å føle seg bra med seg selv så lenge det ikke har en negativ påvirkning for andre. Bruk av niqab har alltid vært en diskusjon blant muslimer, men fortsatt krenker ikke muslimer hverandre. Da Moen tok på seg niqab før hun gikk ut døren hadde det ikke overrasket meg om hun hadde en negativ innstilling og en forventning til negative holdninger fra samfunnet. For det er den samme holdningen hun kanskje hadde hatt selv hvis hun så en som bærer niqab. I kommentaren til Moen står det;

“La diskusjonen om religion ligge. Aksepterer vi den, aksepterer vi premissene til dem som forsvarer niqab. Det er uansett ikke tolkninger av islam som skal definere hva vi som medborgere skal kunne kreve av hverandre.”

Da jeg leste denne delen av kommentaren tenkte jeg; “Frykten for det ukjente.” Vi tar opp et spørsmål om menneskerettigheter. Kan man ikke være religiøs og skille det fra menneskerettigheter? Hvorfor er det et problem, hvorfor må det diskuteres? Måten denne debatten ble skapt på, skapte nok en gang et negativt syn på Islam til tross for at det ikke har noe med religionen å gjøre. Hvorfor kan vi ikke bare bite sammen tennene når vi ser noe vi ikke liker? Hvis vi hadde valgt å respektere hverandres ønsker og gjøre hverandre like verdt, kunne vi sammen ta bort litt av den makten fra de som dømmer i frykt for det ukjente.

Fokuser heller på voldtektene

Her sitter vi og lager en stor samfunsdebatt om niqab og hvor skremmende det virker istedenfor å planlegge og tilrettelegge midlene som trengs for å hindre voldtekt og blind vold mot kvinner. Nylig møtte den 19 år gamle kvinnelige studenten, Anniken Trondstad Aune, på blind vold midt på dagen på Karl Johan. I åpen gate prøvde to menn å knivstikke henne, men heldigvis ble hun reddet av boblejakken. Hun skulle bare ta seg en liten gåtur.

Noen dager tidligere møtte en annen kvinne på en inntrenger i sin egen leilighet på Grünerløkka. Vi har også alle voldtektene som har økt drastisk i de siste månedene.  Kun et fåtall av voldtekstmenn er enten tatt eller tiltalt. Hvorfor så få saker har blitt løst, kan ikke vi vite 100 prosent. Kanskje fordi politiet ikke har nok ressurser  til å finne voldtektsmennene. Som journalist, lurer jeg på hvorfor mediene ikke har vært på saken og presset alle politiske partier og Stortinget til å gå til verks med forebyggende midler for å forhindre at tallet skal øke?

Hvis niqab kan redde meg fra å bli voldtatt eller overfalt, hadde jeg ikke nølt med å ha den på.

…

Meningene som er ytret i denne kommentaren, er skribentens personlige ytringer og representerer nødvendigvis ikke Blend magasin.

Oslogutten Sumeet Singh Patpatia er på konejakt i serien "Lovesikh". FOTO : NRK/Martin Johanssen

Sumeet Singh Patpatia (27) er en praktiserende sikh. Han har aldri klipt seg, hatt sex eller kjæreste og bor hos foreldrene på vestkanten. Slik promoteres NRKs nye realitysatsing som har premiere på NRK 3 i kveld 22:25. Den skal vises ukentlig og er delt opp i syv episoder.

Kjent, men unikt

Høres ikke dette kjent ut?

Et sosialt utskudd ute etter kjærlighet som er usikker på seg selv, pinlig å være rundt og uten klesstil og humor. Det har vært mange av slike eksempler før.

Men heldigvis, takk Gud, sjarmerer Sumeet deg i senk med sin humor, klesstil, selvsikkerhet og manerer.

«Hvordan i huleste er denne fyren singel» ender du opp med å tenke. Og det er der driven i Lovesikh ligger. Kjærlighetssøket er en frist pust av det som vises på norske TV-er av reality. Alle fordommer og myter om menn med skjegg og turban blottes og kastes ut av vinduet, takket være den kjernekaren som Sumeet Singh Patpatia er.

I tillegg til Sumeets positive egenskaper, er han også en siviløkonom. En svigermors drøm med andre ord. Slike finnes det flere av i Oslo, og seeren blir kjent med deres verden gjennom Sumeet.

Bittebittelitt pirk

Chirag Patel fra Karpe Diem (t.v.) er bestevennen til Sumeet Singh Patpatia. Det blir mye Karpe Diem, men samtidig føles det veldig riktig. Tross alt Chirag som har fikset kamerateamet som følger Sumeet i konejakt. FOTO: NRK/Vincent Patrick Reilly

Vi følger hans søk etter kjærligheten på de mest spesielle steder, alt fra sikh-festivalen i Oslo som arrangeres av Unge Sikh til Karpe Diems musikkvideoinnspilling til speed dating i England. Disse opptredene gir samtidig en følelse av «underholdning for underholdningens skyld», at Sumeet kanskje på forhånd vet at han ikke vil finne noen. Og siden Sumeet er bestevenn med Chirag fra Karpe Diem blir det litt i overkant av Karpe Diem-musikk, der det nesten kan føles som en lite diskré reklame for hip hop-duoen.

Men dette blir småting i forhold til alt det serien har å by på. Og samtidig føles det riktig med Karpe Diems tilstedeværelse og musikkbruk, for ingen andre norske artister enn nettopp Karpe Diem hadde passet inn her. Og du finner deg selv i å humre når Sumeet pumper jern til Karpe Diems satiriske, tøffe sang «Farlig» i bakgrunnen.

Gullfunn

NRK har gjort et gullfunn i Sumeet for han bærer serien på sine skuldre. Det vil ikke overraske meg om postkassa hans vil fylles med frierbrev etter at norsk-indiske jenter blir kjent med han gjennom TV-en. Sumeet er et godt eksempel for alle oppegående og integrerte godgutter med innvandrerbakgrunn som finnes i Norge – samtidig som at de har ivaretatt sine kulturelle og religøse røtter.

Dette er underholdning uten like, og det også vellykket. Ikke gå glipp av årets «fresheste» nyanserende og positive NRK-satsing – Lovesikh.

Blend fikk tilgang til de to første episodene av serien, og har skrevet anmeldelsen ut ifra det. 

18 år gamle Noor Nisa er gravid og venter med sin mor på mannen sin som må finne en annen bil fordi den de hadde lånt stoppet opp. Det er fire timer til nærmeste sykehus, og mannens første kone døde under fødsel. Han vil gjøre alt for å bringe kona si til sykehuset i tide. FOTO: Lynsey Addario / VII

I morgen inviterer Nobels Fredssenter deg til et 24 timer langt arrangement proppfullt med aktiviteter, informasjon, utstillinger, filmer og mye mer om landet alle har hørt om, tenkt om, lest om, men aldri virkelig blitt kjent med, nemlig Afghanistan.

− Vi vil vise det andre Afghanistan, landet bak krigshandlingene og voldsomhetene. Et rikt land med mennesker som har en komplisert hverdag, men som lever sine liv. I media ser vi stort sett bare afghanske menn. Her møter du de andre: afghanske kvinner, unge jenter, barn og, ikke minst, amerikanske soldater, når de ikke er i krig. I en tid der den internasjonale diskusjonen går om å trekke styrker ut av Afghanistan, vil vi ta publikum inn i landet, få utfordret fordommer og forventninger, og kanskje bli litt klokere. Med dette vil vi gi kunnskap og oppfordre til både debatt og engasjement, sier direktør Bente Erichsen.

Største noensinne

Det blir Nobels Fredssenterets største utstillingsåpning noensinne. Det blir et gratisarrangement som varer i 24 timer, fra fredag 10. februar klokken 18.00 til lørdag 11. februar klokken 18.00.

I Korengaldalen er det lekeslåssing som finner sted da soldatene Bobby og Cortez har fri fra krigen. FOTO: Tim Hetherington/Panos Pictures

Arrangementet vil by på blant annet afghansk mat og drikke med te og lammegryte, hennatatovering, boksigneringer og sjansen til å donere blod. Tiltaket er svært og omfattende og kan ses i sin helhet på Fredssenterets websider.

Det er satt fokus på at det skal være et familiearrangement med spesielt barn og ungdommer i spissen.

− Det er en unik mulighet til å bli kjent med afghansk hverdagsliv og kultur gjennom et tettpakket døgn der både barn, ungdom og voksne skal finne engasjerende aktiviteter. Det blir mini-foredrag, kunstnersamtaler med fotografene i utstillingen, filmer, te-telt, førstehjelpsdemonstrasjon for barn, afghanske eventyr og sangleker, nattomvisninger, frokostforedrag, hennatatovering, drageflyging og mye, mye mer, forteller Erichsen.

Litt utenom det vanlige

Utgangspunktet med arrangementet var å lage en utstilling om afghanske kvinner. Nobels Fredssenter har  hatt planer om det i flere år.  Fotografiene til Lynsey Addario var vekkeren.

Kvinner bak rattet er sjeldent å se i Afghanistan, men skuespiller Trena Amiri kjører rundt med kassettspilleren på full volum. FOTO: Lynsey Addario / VII

− Afghanistan er det landet der det er vanskeligst å være kvinne, der gjennomsnittlig levealder for kvinner er 43,3 år, og der mødredødeligheten er ekstremt høy. Addario har møtt afghanske kvinner over en tiårsperiode og har fått en helt unik tilgang til deres liv.  Dette er bilder du aldri har sett før, fordi hverdagssituasjonen deres aldri blir eksponert, forklarer direktør Erichsen.

Men utstillingene vil ikke kun vise afghanske kvinners liv. De tar for seg også amerikanske soldater som befinner seg i Afghanistan. Det er det fotograf Tim Hetherington som har stått for.

− Disse to fotoseriene sammen gir utstillingen en spenning og en annen dimensjon enn om vi hadde vist Addarios serie alene. Hetherington tar oss inn i livet til amerikanske soldater langt inne i Korengaldalen i Afghanistan.  Han skildrer det spesielle samholdet soldatene i mellom – deres hverdagsliv mellom harde kamper, deres omgivelser, hvordan de sover og deres sårbarhet. Med andre ord, noe helt annet enn de bildene vi får gjennom media, forklarer direktøren.

Arrangementet vil vise flere sider av Afghanistan. Nobels Fredssenter vil nyansere og vise ansikter og mennesker som media svikter i å vise. FOTO: Tim Hetherington/Panos Pictures

Fotografene Hetherington og Addarios utstillinger vil i tillegg til 24-timer-arrangementet, være utstilt fram til 22. april 2012.

Håpefulle ungdommer

I tillegg til internasjonale fotografer har norske Anders Sømme Hammer og Christoffer Næss laget seks videodokumentarer sammen med tre ungjenter i Kabul.

− Jentene forteller om hvordan det er å leve i en av verdens farligste byer. De forteller om hvordan de ønsker å forandre samfunnet de er en del av, de ønsker et annet Afghanistan, særlig med tanke på sin egen fremtid.  Og samtidig er de veldig optimistiske, de har en kraft som berører, sier Erichsen.

I morgen blir det altså en unik mulighet for å tilfredsstille nysgjerrigheten for hver gang Afghanistan har vært i medias søkelys.

Nobels Fredssenterets slagord for anledningen er nemlig:

− ALT DU BØR VITE OM AFGHANISTAN, MEN IKKE HAR TURT Å SPØRRE OM!

Teamet bestående av ekteparet Ajmal Masroor og Henrietta Szovati jobber med ekteskapsrådgivning og stiller opp for norske muslimer for første gang. BEGGE FOTO: Barefoot Institute

Ekteparet imam Ajmal Masroor og Henrietta Szovati kommer til Norge 18. – 19. februar for å gi norske muslimer råd og veiledning i ekteskapslivet på islamsk vis. De holder til i Storbritannia og driver ekteskapsrådgivning under navnet Barefoot Institute. De tar turen til Norge for aller første gang.

− Ved å bruke sko lukker vi oss selv fra virkeligheten i livet som om vi var i en kokong. Verden er et sted med røffe overflater, rolige hjørner og ofte ukomfortable områder. Vårt program handler om å omfavne og lære hvordan vi kan håndtere alle disse opplevelsene samtidig som vi forblir trofaste mot vår sjel og verdier, mener ekteparet.

Kursene holdes i samarbeid med koranskolen Nurulquran som holder til i Oslo.

For single og par

Kursene vil være for både single og par. Imam Ajmal Masroor og kona vil fortelle om sine egne livserfaringer samt benytte seg av rådgivningsteknikker.

Kursene vil være tredelte, der de to første delene er tilegnet single og tredje del er for par. Det første kurset for single muslimer er basert på islams kjerneprinsipper og vil omfatte praktiske råd for å veilede de som ønsker å gifte seg. Det tar også for seg hva islam forteller om hvordan man skal finne en passende partner, hvilket ansvar en mann og kone har overfor hverandre og seg selv, og om realistiske og praktiske forventninger.

− Islam er en skapende religion og oppfordrer en til å utforske og lære om en selv som en del av selvransakelsesprosessen. Islam oppfordrer også en til å forbedre en selv og finne balanse, og praksisen med å finne en nøytral og profesjonell coach/veileder er dypt forankret i islamske tradisjoner. Våre utfordringer vil ikke løses med mindre vi tar et tak selv, uttrykker Barefoots representant i Norge, Farah Khan.

Islamsk dating

Det andre kurset er iøynefallende fordi det går i mot mange fordommer. Det er nemlig dating gjort på islamsk vis. Det vil være mulighet til å treffe potensielle ekteskapskandidater i et miljø basert på islamske grunnverdier. Gjennom et profileringssystem kan Barefoot Institute hjelpe deltakerne med å finne den rette kandidaten med utgangspunkt i islamske prinsipper.

Siste kurset er for par, der fokuset vil være på praktiske råd, livserfaring, islamske prinsipper og rådgivningsteknikker. Temaer som vil bli tatt opp er kommunikasjon i forhold, emosjonell intelligens, intimitet og utvikling av en felles visjon.

− Siden vi er et team bestående av mann og kone er det enklere for oss å forstå hvilke behov og ønsker deltakerne har, sier ekteparet.

Kursholderne understreker at seminaret er taushetsbelagt, der alle må signere under en kontrakt om taushetsplikt slik at alle deltakere kan føle seg trygge og få en sjanse til å være åpne.

Les mer om kursene på Barefoot Institutes hjemmeside.

Rahat Fateh Ali Khan takker for Blends hederspris og holder en liten takketale foran ambassadørene til India og Pakistan. ALLE FOTO: Fahd Newaz

Rahat Fateh Ali Khan, verdenskjent qawwali og Bollywood-sanger tok publikum med storm i Operahuset i kveld. Men før selve konserten begynte, var det en liten prisutdeling i regi av Blend.

Chirag Patel, fra hip-hop-duoen Karpe Diem og vinner av “Årets Blend 2010″, overrak hedersprisen til Rahat Fateh Ali Khan. Det var en eksklusiv prisutdeling med den pakistanske ambassadøren Ishtiaq H. Andrabi, den indiske ambassadøren R. K. Tyagi og administrerende direktør i Den Norske Opera og Ballet, Tom Remlov tilstede.

Khan ble et soleklart valg til hedersprisen for sitt brobyggende arbeid mellom landene Pakistan og India. Hans musikk krysser alle barrierer av kulturforskjeller og politikk. Han er et godt eksempel på at musikk har ingen grenser.

Chirag Patel fra Karpe Diem ble "Årets Blend" i 2010, og ga hedersprisen til Khan.

− Musikk  er en følelse, ingen sorg eller glede. Det er en drøm som går i oppfyllelse å kunne synge her i kveld, ifølge Rahat Fateh Ali Khan.

Khan sang velkjente sanger fra Bollywood-filmer til publikums stor glede og kjente sanger av Ustad Nusrat Fateh Ali Khan, hans berømte onkel og qawwalilegende.

Prisutdeling 

Hvert år siden 2007 har magasinet delt ut den anerkjente Blendprisen for å feire gode rollemodeller og løfte frem viktige områder som sport, kultur, musikk og frivillig arbeid i det flerkulturelle miljøet. Blendprisen ble sist gang arrangert i oktober 2010, og da fikk den velkjente musikkgruppen Karpe Diem Blends hovedpris ”Årets Blend”.

I år gjør Blend et unntak og deler ut hedersprisen allerede i januar, til Rahat Fateh Ali Khan for hans brobyggende arbeid gjennom musikken.

Helt siden hans debut i Bollywood i 2004 har han samlet milliarder av indere og pakistanere verden over for å nyte hans melodiøse stemme på tross av politiske og ideologiske forskjeller.

Rahat Fateh Ali Khan har også sammensmeltet qawali-sjangeren med musikk fra den vestlige verden, og på den måten jobbet på tvers av kulturer, og skapt forståelse og interesse for musikk fra Sør-Asia. Han har bidratt i store Hollywood-filmer som Mel Gibsons Oscar-nominerte Apocalypto, og ikke minst samarbeidet med artister som Eddie Vedder fra Pearl Jam og James Horner.

Gjennom sin flerfoldige karriere har Khan vist hvordan fellesskap, det flerkulturelle og nestekærlighet kan forsterkes.  Rahat Fateh Ali Khan har gjennom sin musikk blitt et eksempel på hvordan et mangfoldig samfunn kan leve i harmoni, og uten fordommer og innflytelse fra politiske krefter.

Rahat Fateh Ali Khan sammen med arrangør, mediapartner og Årets Blend. F.V. Spellemannsvinner Chirag Patel, Blend-redaktør Saroj Chumber, kveldens mann Rahat Fateh Ali Khan, administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett Tom Remlov og Blends redaksjonsleder Usman Chaudhry.

Se flere bilder på vår Facebook-side.