Vestkanten mer segregert enn østkanten

28/05/2014
Av

Det er ikke bare innvandrere som bor tettere sammen, men også de rike og høyt utdannede skaper “gylne” ghettoer ved å klumpe seg sammen.

Oslo froblir segregert hvis ikke politikere gjøre noe: Patrick Andersen.

Oslo forblir segregert, mener Patrick Andersen. Foto: Saroj Chumber.

Det er langt høyere segregeringsnivå på vestkanten sammenlignet med østkanten. Det viser ny forskning.

På vestkanten bor de velstående med penger tettere sammen, og er i stor grad adskilt fra de med lav inntekt eller med arbeiderklasseposisjon. Dagens boligpolitikk er lite egnet for å motvirke segregering og klasseskille i Oslo, mener forskere.

 - Det er vanskelig å snu den utviklingen, som har foregått lenge, sier Patrick Lie Andersen, til Blend.

Han er en av de to forskere som står bak forskning om gylne ghetto i Oslo. Sammen med forsker Jørn Ljunggren, har han studert bebyggelsen i Oslo.

 Bostedssegregering etter klasse er ingen ny fenomen, og har tiltatt siden 1980, ifølge forskningen. I etterkrigs tiden på 50- tallet, ble det bygd mange drabantbyer, de fleste på østkanten. Det ble blokk bebyggelse i de sørlige delene av Oslo.  Dette har bidratt til de  segregaringsnivåene vi ser idag, mener Andersen.

 Kulturghettoer

- Også kulturfolket foretrekker bestemte nabolag. Inntektsforskjellene er altså ikke den eneste som bidrar til segregering,  forteller han.

Rapporten viser at mens de rike, som er tradisjonsrike, eller innenfor bank og finans, flytter til Vestkant, og Holmenkollen, så flytter kulturfolket ofte inn i enkelte nabolag og klumper seg sammen.

De kulturelle rike som er redaktører, lærere , professorer, er overrepresentert i enkelte nabolag, for eksempel på Nordberg, Kjelsås og Høyenhall.

 Lite politisk vilje

 - Høyre  som har  flertall i byrådet med Venstre og Kristelig folkeparti har lite konkrete tiltak mot økt deling og segregering, sier Andersen.

 Men det er også paradoksalt at partier som er opptatt av sosial utjevning, som Sosialistisk Venstreparti og Rødt, står for politikk som kan opprettholde den ujevne bebyggelsen i Oslo. Mer utbygging av kommunale boliger på billige tomter og fortsatt bevaring av eplehagene i byen kan være med på å opprettholde den ujevne sosiale fordelingen i byen, og dermed vil byen være like segregert som den er i dag, mener Andersen.

Bussing mot segregering

 Noen politikere foreslo bussing av barn fra østkanten til vestkantskoler, som et middel mot segregering. Slik kunne man bryte ned stereotype oppfatninger ungdommer fra vestkanten og østkanten har om hverandre. De fleste unge fra disse to delene av byen, møtes bare ved Jernbanestasjonen.

 - Jeg har liten tro på at bussing av fattige barn til vestkanten vil minske de uheldige effektene av segregering som finnes allerede i Oslo.

Andersen mener at politikerne må drive med både sosial- og boligpolitikk, som har en større betydning for reproduksjon av sosiale ulikheter.

 - Det å bygge blokker på Vestkanten for eksempel, vil kunne føre til at barn av de rike og de fattige blir mindre adskilt. Hvis de går på samme skoler, spiller på samme fotballag, eller lage arenaer for sosial interaksjon, vil det gi bedre integrering og bryte ned stereotypier de har om hverandre idag, sier han.

 Grünerløkka mer integrert

 Grünerløkka er eksempel på en bydel som har mer blandet sammensetning, den har blitt “gentrifisert” etter at mange med mye ressurser har flyttet inn, ifølge Andersen.

 - Grünerløkka er på vei til å bli en eksklusiv bydel. Den er hypp og attraktivt. Men samtidig,  når mange med mye penger flytter inn i en bydel, kan de også bidra til å “ jage ut” de fattige. Men dette trenger ikke være de rikes “feil”. Det er også fordi når boligprisene stiger i disse områdene så selger en del med mindre penger sine boliger fordi det er mer lønnsomt. Og dermed kan man etter hvert ende opp med en mer skjev sosial deling av byen, ved at en ny gylen ghetto dannes, sier han.

Kjøper kommunale boliger

Nylig har byråd i Oslo gitt ut en pressemelding om Tøyen-satsing og kjøp av 617 nye kommunale boliger fra OBOS.  Men Andersen har liten tro på at dette vil hjelpe mot bedre integrering av forskjellige grupper i Oslo.

- Intensjonen bak Tøyen-avtale og vedtaket i bystyret om å flytte kommunale gårder ut fra indre øst innebærer jo en erkjennelse av at noe bør gjøres. Men de fleste i praksis flyttes internt i Oslos østlige og sørlige områder. Det er jo stortsett i blokkområdene i drabantbyer Obos har boliger, sier han.

Boliger i Oslo

Tall fra Plan- og bygningsetaten viser at i perioden 2000 – 2010 ble det bygd 7440 boliger i Oslo ytre vest og 2965 i Oslo ytre øst i samme perioden. Eksempler på store boligutbygginger i Oslo vest de siste 15 årene er mange, for eksempel: Skøyen/Sjølyst, Vinderen, Røa, Majorstuen, Frysja, Hoff og Gaustad/Sogn.

- Noe utbygging og fortetting har jo skjedd og skjer jo i vest og i villastrøkene, men jeg har inntrykk av at det er i langt mindre skala enn i «mindre attraktive områder». Ser man på tallene fra 2000-2010, så må man også ta fortetting i Indre by og det som omtales som Oslo syd i betraktning – her er det mange områder der vi ser opphopning av de med lavest inntekt, påpeker Andersen.

*Det har ikke lykkes Blendmag  å få kommentar fra SV og byrådspolitikere.

KOMMENTER SAKEN




ANNONSE ↑....