Vårt lille land

16/05/2013
Av

Grunnlovsdagen favner og gleder alle, uavhengig av hvor mange generasjoner og hvor lang historie vi har i dette landet.

IS OG FLAGG: Flagget som veives på 17. mai er det samme, uansett hvilken hudfarge barna er født med. FOTO: BLEND

 

17. mai er barnetog, korps, is, pølser, venner, dyre ballonger, sol når det er spådd regn. Det er grilling, vårblomstring, kongefamilien som vinker fra balkongen. Fantastiske bunader, strøkne fine flagg, sliten russ, sang og lek.

Dagen favner og gleder oss alle, uavhengig av hvor mange generasjoner og hvor lang historie vi har i dette landet.

Grunnlovsdagen betyr mye for mange. Den betyr tilhørighet og fellesskap.

.

Kontrovers

TRUET: Leder i 17. mai-komiteen, Shoaib Sultan, har fått trusler, men de drukner i støtten.

De siste årene har vi hatt en tilbakevendende flaggdebatt. Blend Magasinet har kastet lys over temaet som dukker opp med jevne mellomrom.

I år har også valget av Oslos 17.mai-komiteleder, Shoaib Sultan, skapt mye oppmerksomhet. Antiislamske hatkampanjer og drapstrusler er noe av det han har møtt, men det er ikke hele bildet.

Sultan forteller media også om den enorme støtten han har fått gjennom støtteerklæringer, meldinger og støttekampanjer. Det er denne varmen og inkluderingen som viser hvor vi går.

.

Historisk
For akkurat fjorten år siden var det en kvinne som skrev seg inn i norsk historie. Rubina Rana var den første ikke-vestlige innvandrer som ledet 17. mai- komiteen i Oslo. Hun la grunnen for innvandrerkvinners inntog i norsk politikk.

Også Rana mottok en rekke drapstrusler og fikk oppleve ubehagligheter, men gikk likevel uredd forrest i barnetoget. Ikledd sin bunad med et bredt smil om munnen var det ingen tvil om hvor stolt hun var.

For de av oss som var unge på den tiden, var hun og er fremdeles et stort forbilde.

At hun senere som eneste ikke-vestlig innvandrer fikk en gate oppkalt etter seg, er også noe jeg og mange andre er stolt av.

HISTORISKE RUBINA RANA:Den første 17.mai-lederen med utenlandsk opprinnelse var Rubina Rana. Nå har hun også en gate kalt etter seg.

 

.

Norge mest tolerant

Skepsis og fremmedhat eksisterer i ethvert samfunn og finnes utvilsomt også her i Norge, men vi bor nok likevel i et et av de mest tolerante landene i verden. Skepsisen er ikke helt ny og heller ikke noe av fremmedhatet.

Hvis vi går enda lenger tilbake, altså fra Rubina Ranas tid til da den velkjente høyrepolitikeren, Jo Benkow var ung, er det rart å oppdage noe av likheten i tankene hos ham og skepsisen han møtte på.

I sin biografi “Fra synagogen til Løvebakken” skriver han blant annet om hvor glad han ble da han første gang som Unge Høyre-representant i 1959, ble spurt om å holde en 17-mai tale.

“Det slo meg plutselig at jeg faktisk var blitt anmodet om å holde hyldningstale for en Grunnlov som ifølge sin opprinnelig ordlyd utelukket mine forfedre og meg selv fra landet(….)Først ble jeg skremt, men etter hvert grepet av en hemmelig triumf – nå hadde de brave oppdragsgivere lurt seg selv grundig, tenkte jeg. Men det tok meg ikke lang tid å forstå at jeg i virkeligheten ble gjenstand for en større anerkjennelse og en selvfølgelig og forbeholdsløs aksept av at jeg som nordmann var likeberettighet og integrert. Det var ingen som skjenket hverken Grunnlovens paragraf 2 eller min bakgrunn en tanke. Jeg hadde igrunnen oppnådd det jeg hadde håpet å oppnå – å få være nordmann på like vilkår.”

INNVANDRER: Jo Benkow

 

.

Sterk medvind

Senere da Benkow ble formann i justiskomiteen, uttalte han seg bla om innvandring. Han var av den oppfattelse at de som befant seg i Norge skulle beskyttes av de samme rettighetsgarantiene uansett hvor de kom fra. Han trodde ikke noen ville reagere på dette rettsprinsippet, men fikk seks brev. I et av dem stod følgende:

“De hr. Benkow bør ikke uttale Dem om slike spørsmål. De er jo selv innvandrer og er derfor ute av stand til å representere norske interesser.”

Det hører med i historien at Jo Benkow etter hvert ble Stortingspresident og idag er et av de mest velkjente politikernavnene i Norge.

Slik jeg ser det har medvinden vært sterk og frykten og hatets motstand har måttet vike. Det har skjedd før og det vil skje igjen. Vi har uten tvil kommet langt og har svært mye å være stolt av.

KOMMENTER SAKEN




ANNONSE ↑....