Mer aktive og bedre integrert

09/04/2013
Av

Menn med minoritetsbakgrunn deltar mer i arbeid og utdanning enn tidligere.

Av Noshin Saghir

Vi hører ofte om flinke jenter med minoritetsbakgrunn. Hvordan går det egentlig med guttene?

Blend har sett nærmere på situasjonen for menn med minoritetsbakgrunn i Norge.

Tallene er ganske klare:

Selvom menn med minoritetsbakgrunn i 20-års alderen ligger omtrent åtte prosentpoeng under etnisk norske menn i samme alder når det gjelder deltakelse i utdanning og arbeid, har de hatt en stigende deltakelse. De er dessuten bedre integrert på arbeidsmarkedet enn innvandrermenn i Danmark.

Dette bekrefter Bjørn Olsen, rådgiver ved Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Han har laget rapport om sysselsettingen blant innvandrere i 20-årene i Skandinavia som innvandret før de fylte 18 år.

Han forteller at det har vært en større økning i antall sysselsatte blant innvandrermenn enn blant norskfødte med innvandrerbakgrunn og etnisk norske menn.

..

Gode nyheter

Liv Anne Støre, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

– Endringstallene viser størst økning blant innvandrerne, på litt over en prosentpoeng. Det er i første rekke arbeidsinnvandrere fra EU-landene i øst som har bidratt til dette. Blant menn i hele befolkningen og de norskfødte er det bare mindre økninger på under en prosentpoeng, forklarer Olsen.

Liv Anne Støre, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har også gode nyheter.

Hun forteller at OECD-rapporter viser at innvandrere og norskfødte med innvandringsbakgrunn, spesielt de sistnevnte, er bedre integrert i arbeidsmarkedet i Norge enn hva situasjonen er i veldig mange andre OECD-land, og bedre enn i andre skandinaviske land.

– Dette kommer selvsagt i stor grad av at Norge har lavere arbeidsledighet generelt, men kanskje ikke bare av det. Tidligere tall har vist at forskjellen i sysselsettingsandel melllom innvadrerebefolkningen og majoritetsbefolkningen er lavere i Norge, sier hun.

.

Norskfødt ungdom i medvind

Støre forteller også at norskfødt ungdom med innvandrerforeldre klarer seg bedre enn de som har innvandret til Norge i utdanningssystemet.

– En har brattere motbakker om en har kommet til Norge i ungdomsskolealder eller i alder for videregående, og hverken en selv eller familien har norskkunnskaper eller kunnskap om det norske utdanningssystemet. Men sterk motivasjon og hardt arbeid gjør at også mange av disse klarer seg meget bra i norsk utdanning, forteller Støre.

Hun mener at kjønnsforskjeller i utdanning blant ungdom med innvandringsbakgrunn er om lag det samme som for majoritetsbefolkningen. Som eksempel begynner flere jenter i høyere utdanning.

Menn med minoritetsbakgrunn er imidlertid mer aktive enn kvinner med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet.

Mange gutter med innvandrerbakgrunn faller likevel ut av videregående, spesielt på yrkesfag. Noe av årsaken til det er at de ikke får eller ikke søker læreplass, forklarer Støre.

.

.

Tradisjonell karrieremønster

Assad Nasir underviser i norsk og samfunnsfag ved Mailand videregående skole i Lørenskog.

– Jeg opplever at gutter med minoritetsbakgrunn har ambisjoner, at de setter seg høye mål og jobber hardt for å nå målene, sier Assad Nasir.

Assad Nasir underviser i norsk og samfunnsfag ved Mailand videregående skole i Lørenskog. Han har gått på lektorprogrammet og tatt bachelor i Sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Han har også gått på forfatterutdanningen til Norsk barnebokinstitutt og skriver kronikker i flere nasjonale aviser.

- Man må ta den utdanningen man selv har lyst til og er interessert i, for mange skal bli advokater, leger og ingeniører, og det er vel og bra det, men jeg tviler sterkt på at minoritetsungdom ikke interesserer seg for noe annet, sier Assad Nasir.

- Jeg tror at flere og flere velger andre yrker enn advokat, lege og ingeniør, men det store flertallet er kanskje fortsatt fanget i det gamle mønsteret, fortsetter han.

 .

 

Trenger flere forbilder

25-åringen Subhan Malik har allerede fullført en Master i økonomi og administrasjon med spesialisering i finans ved NHH i Bergen.

Et godt eksempel på en ambisiøs mann med minoritetsbakgrunn er Subhan Malik som er født og oppvokst i Stavanger.

Nylig takket Alarga-stipendiaten ja til en Business Manager-stilling i Telenor Norge.

– Jeg fikk gleden av å bli en del av Alargas nettverk som stipendiat sommer 2011. Sommeren 2013 blir jeg Alarga alumni og fortsetter å være en del av nettverket. Ambisjonen er å vokse videre i Telenor, sier Malik.

25-åringen har satt seg klare mål.

– På sikt ønsker jeg å komme meg inn i Telenor Pakistan, og være med på å bygge denne delen av organisasjonen videre. Det bor også en entreprenør i meg som jeg ønsker å sette i live. Grunderen må nok vente litt til jeg har fått  nok erfaring og forstått meg på næringslivet og bygget det nettverket som trengs. Til syvende sist er det nettverket som er nøkkelen til suksess, sier Malik.

Han har allerede rukket å fullføre en Master i økonomi og administrasjon med spesialisering i finans ved NHH i Bergen.

Malik forteller at da han begynte å studere, var det kun et fåtall gutter med minoritetsbakgrunn som snakket om karriere. Komme seg ut i arbeid og begynne å tjene sitt eget levebrød var mer fristende.

Ikke overraskende ble Stavanger-guttene lokket av oljen og offshorearbeid. Flere valgte også å komme seg inn i taxinæringen. Malik synes at det er synd når forholdene lå til rette for at de skulle valgt en annen karrierevei.

– Naturligvis kan ikke alle ha samme ambisjoner. Men førstegenerasjonsimmigranter kom til Norge med et ønske om å gi deres barn en bedre oppvekst og større utdanningsmuligheter.

- Da er det synd at ikke flere valgte å benytte seg av muligheten. Tror problemet ligger i at det ikke finnes nok forbilder som unge gutter kan se opp til. Da blir det enklere å begynne å jobbe i oljen hvis en eldre kamerat har valgt den veien, sier han.

Likevel  opplever Malik en stigende trend for utdaninng og karriere blant minoritetsgutter, spesielt blant den yngre generasjonen. De har nemlig ifølge han et fåtall forbilder å se opp til.

.

Alarga styrker konkurransekraften i norsk næringsliv gjennom å øke virksomheters interkulturelle kompetanse. Alarga tilbyr en stipendordning for mastergradsstudenter som løper over 2 år. Bildet er fra utdelingen i 2009


– Det er derfor viktig for dem som har tatt en utdannelse og har en lys karriere foran seg å stille seg til disposisjon. De bør fungere som sparrepartnere for den yngre generasjonen, og veilede dem når de står ovenfor viktige valg. Jeg mener at dette vil være med på å øke utdanningsnivået blant minoritetsungdom, sier han.

Malik påpeker at selvom situasjonen er på bedringens vei er det fortsatt en lang vei å gå. Og tiltakene bør gjøres når ungdommen er i en ung alder. Det bør vises praktiske eksempler på hvordan en normal arbeidsdag er med og uten utdanning for å gi ungdommen et klarere bilde på hva de går til.

.

Aman Sheiks studerer statsvitenskap, men drømmer om å bli en vellykket filmregissør.

Mot strømmen

Aman Sheikh er en av de få med minoritetsbakgrunn som har valgt en utradisjonell karriere.

– Mine ambisjoner er å fullføre min utdannelse innen statsvitenskap og menneskerettigheter, samt markere meg som en suksessfull regissør, til tross for at det er en lang og krevende vei å gå uten garantier. Jeg ønsker å se tilbake og vite at jeg fulgte lidenskapene mine, sier Sheikh.

Han studerer ved Høyskolen i Buskerud. Karrieremessig er han engasjert i sitt produksjonshus, A Man Film, hvor han blant annet tilbyr alt innen musikkvideo, dokumentarfilm og eventfilmer.

Sheikh har laget en musikkvideo med den berømte pakistanske popsangeren Falak Shabbir, som lanseres i mai. I tillegg har han laget en debutvideo for en norskfødt musiker Reshail Mansoor som bor i Pakistan.

Her kan dere se musikkvideoen hans på Youtube:

http://www.youtube.com/watch?v=BZF7-0cOyZ8&sns=em

Sheikh har også planer om å lage en stor norsk-pakistansk film. Den er i startfasen akkurat nå, derfor ønsker han ikke å røpe altfor mye.

Den unge regissøren mener at mange gutter med minoritetsbakgrunn klarer å stå på sine egne ben og ønsker å få seg en god utdannelse. De er veldig bevisste og selvsikre på sitt valg, noe han synes alle bør være.

- Men dessverre finnes det også unntak som sitter fast eller ikke klarer å komme seg videre. Vi har også de som velger feil. Ikke alle engasjerer seg likt for utdannelse. Jenter med  minoritetsbakgrunn er mer aktive enn gutter og satser på en høyere utdannelse, sier Sheikh.

Men i omkretsen hans er alle aktive. Han forteller at kameratene hans gjør litt av hvert. Noen studerer og sikrer seg utdanning og jobb. Andre jobber fulltid med blant annet sine interesser og hobbyer.

– Jeg engasjerer meg mye innen frivillig arbeid, slik som Amnesty International og andre humanitære organisasjoner. I tillegg balanserer og disponerer jeg tiden tett med min deltidsstilling på Gardermoen. Jobbe med alt på en gang, kan gjøre livet hektisk,  sier han smilende.

.

Positiv utvikling

Hossam Belkilani går andre året på videregående skole og ønsker å bli siviløkonom.

Han ser en positiv utvikling blant gutter med minoritetsbakgrunn, når det gjelder utdannelse. Han er også leder i Rabitas Unge Norge (RUN).

– Før hatet gutter på min alder alt som hadde med utdanning å gjøre. Men idag ser jeg at ting har forandret seg, og at ungdommene har skiftet mening og sett hvor viktig utdanning er.

Jeg ser at flere ungdommer begynner å fokusere på utdanning. Flere unge angrer på at de ikke fokuserte på utdanning tidligere.

- Nå har de tatt et hardt oppgjør med seg selv og jobber så mye at de begynner å ta igjen på skolen og får gode karakterer og det er mindre dropouts. De fleste fullfører skolen, og det er et godt tegn for fremtiden, sier han.

——————————————————–

——————————————————–.

.

Annen fakta:

Andel aktive (sysselsatte eller i utdanning) 20-29 år etter innvandringsbakgrunn og nasjon. Prosent.  4. kv. 2010

* Norge og Sverige er de som er mest like mht. aktivitetsnivået i alle de tre befolkningsgruppene.

* For befolkningen uten innvandringsbakgrunn ligger de to landene på henholdsvis 87,5 og 85,6 prosent i arbeid eller utdanning, mens tilsvarende andel for de nasjonalt fødte med innvandrerforeldre er på 80,8 og 78,8 prosent.

* Hva innvandrergruppenes andel angår, er likheten enda større, med henholdsvis 75,7 og 76,4 prosent.

* Når det gjelder Danmark, ligger andelene aktive i befolkningen uten innvandringsbakgrunn 5,5 prosentpoeng under det norske nivået, dvs. på om lag 82 prosent, mens de danskfødte med innvandrerforeldre ligger 6,5 prosentpoeng under de norskfødte med innvandreforeldre med en andel aktive på 74,3 prosent.

* Størst avvik ser vi imidlertid blant innvandrere, der nesten 10 prosentpoeng skiller mellom de to landenes nivå, i og med at innvandrergruppen i Danmark ligger på 66,5 prosent aktive.

Kilde: Unge med innvandrerbakgrunn i Skandinavia, SSB rapport 32/2012

KOMMENTER SAKEN




ANNONSE ↑....