Livet som kristen i Pakistan

02/04/2013
Av

ISLAMABAD (BLEND) Er du kristen i Pakistan, skal du holde lav profil og si minst mulig, mener kristne Blend har snakket med.

Razia (56) føler seg trygg i Pakistan, men har klare regler for hva hun tillater seg å si og ikke si, i frykt for represalier fra muslimer. FOTO: BLEND

 

- Vi har aldri opplevd å bli plaget. Vi bærer aldri korset synlig, sier Razia.

Den 56 år gamle vevre kvinnen har jobbet som hushjelp hele sitt voksne liv.

Blend har fulgt henne og venninnen Shenaz (52) over flere dager i deres hverdag i den pakistanske hovedstaden Islamabad.

Det bor 2,5 millioner kristne i Pakistan. De fleste i provinsen Punjab. Den mest folkerike provinsen i Pakistan.

Det er først og fremst under britenes kolonitid på 1800- og 1900-tallet at folk konverterte til kristendommen. Dagens pakistanske kristne er protestanter eller romersk-katolske.

.

En del av samfunnet

- Hvorfor heter du Razia, det er jo et typisk muslimsk navn? Er det fordi dine foreldre ville skjule din religiøse bakgrunn?

- Overhodet ikke. Vi har fått de navnene som alltid er blitt brukt i samfunnet. Mannen min heter Salamat. Barnebarna mine har fått typiske kristne navn, sier Razia, lettere oppgitt, før hun ramser opp navnene til barnebarna sine.

- Cathrine, Angel og Christopher. Vi bruker ikke bibelske navn, for de blir så lett forvrengt ved feil uttalelse. Vi respekterer de bibelske navnene, sier hun.

Det er fastemåned og alle kristne Razia kjenner faster i 40 dager før påsken. Selv faster hun ikke, for da får hun ikke utført det tunge arbeidet, sier hun mens hun vrir vaskekluten for fjerde gang.

- Jeg vil gjerne besøke kirken du går i.

- Det skal ikke være noe problem. Sønnen min jobber som sikkerhetssjef i St. Pauls church, en av de største i byen, sier Razia Stolt.

Den majestetiske St. Pauls church i Rawalpindi ruver i sin prakt midt i millionbyens hjerte. FOTO: BLEND

.

Forfulgt

I begynnelsen av mars i år opplevde kristne i Pakistan enda et tilfelle av hatkriminalitet. Flere titalls hus ble brent til grunne av muslimer i Badami Bagh i Lahore. Påskuddet var enda en gang påstått blasfemiske utsagn av en kristen mann. Siden spekuleres det at helt andre motiver lå bak den lukrative eiendommen, disse husene lå på.

- Det er helt forferdelig. Det er klart vi snakker om dette. Vi blir redd, sier Razia.

Kirke i byen Gujar Khan. Pakistan har noen praktfulle kirker som får ståd i fred, på tross av tidvis hatkriminalitet i landet. FOTO: BLEND

Over en dusin pakistanere, både kristne og muslimer, er dømt under landets strenge blasfemi-lover.

I august 2012 ble den unge, funksjonshemmede kristne piken, Rimsha Masih fengslet for blasfemi i hovedstaden. Hun ble reddet etter at det kom frem at den lokale imamen hadde plantet historien for å bli kvitt gatens kristne.

- Vi frykter muslimene, selvom vi personlig aldri har opplevd noe diskriminering eller hat mot oss. Jeg har sagt til sønnen min at selvom noen sier noe stygt til deg og kanskje ikke gir deg lønn for dagsarbeidet ditt, må du ikke svare tilbake. Jeg har bedt ham være stille, uansett hva som skjer, sier 56-åringen, før hun er tydelig ubekvem med å snakke mer om tematikken.

.

Drittjobbene

Shenaz (52) jobber hardt og målrettet for løfte barna sine ut av underklassen. FOTO: BLEND

Kristne i Pakistan har i all hovedsak vært en underklasse i landet. De har hatt jobber muslimene i landet ikke vil ha. De såkalte skitne jobbene. Kvinnene har ofte jobbet som hushjelper og menn som vedlikeholdsarbeidere.

- Muslimene er ofte redd for å komme i konflikt med kristne, for hvem ellers skulle gjort drittjobbene deres, sier Shenaz (52) bittert, før hun henter seg inn igjen.

Kristne og andre minoriteter i Pakistan er utsatt for systematisk diskriminering. De er for eksempel ikke tillatt å bli president eller statsminister i landet. De kan heller ikke bli dommere i den Føderale Sharia domstolen, som har makten til å avfeie enhver lov som kommer i konflikt med muslimske lover.

- Har du hørt om den kristne dommeren som nettopp ble innsatt i høyesterett? Faren hans var en gatefeier, sier Shenaz stolt.

.

Strever for klassereise

Pakistanske kristne har på tross av diskrimineringen og forskjellsbehandlingen, i stadig større grad inntatt viktige stillinger i landets militære, rettssystemet og andre viktige instanser.

Shenaz har også høye ambisjoner for sine fem jenter og en gutt.

- Jeg har utdannet alle barna min. Det har vært fryktelig vanskelig. Jeg har tryglet rektorer om å la barna ta eksamen, selvom jeg har vært på etterskudd med skolepengene, sier hun.

Pakistan har opplevd katastrofalt dårlige økonomiske tider de siste årene. Selv folk som tidligere har hatt god råd, har slitt med å få endene til å møtes. Lønningene har stått på stedet hvil, mens matvareprisene har nådd nye høyder. Når en kilo kylling koster 300 rupies og noen epler kan koste deg en tiendedel av lønnen, er det vanskelig å prioritere skole for barna.

- Mange jeg kjenner har tatt barna ut av skolen, men ikke jeg. Jeg har aldri tatt fri fra jobben. Ikke en eneste dag, selvom jeg har vært syk, sier Shenaz mens hun fortsetter å stryke den ene kjortelen etter den andre.

 

De to venninnene Razia og Shenaz vasker ofte sammen hos muslimske familier. De har bevart glimtet i øyet, selvom livet som kristen minoritet i landet byr på utfordringer. FOTO: BLEND

.

Politibeskyttelse

Med fare for liv og helse lurkende rundt hjørnet, er Pakistans kristne fast bestemt på å klatre seg oppover i det svært klassedelte samfunnet.

- Jeg har aldri latt barna mine jobbe som hushjelper hos andre. Selv kan jeg jobbe og slite så mye jeg vil, men jentene mine skal ikke følge i mine fotspor.

- Mange har sagt til meg at jeg begynner å bli gammel og burde la mine døtre jobbe istedenfor meg – da har jeg sagt, du har sagt det en gang, ikke si det igjen, sier Shenaz bestemt.

- Hvorfor får jeg ikke tak i sønnen din, jeg har ved flere anledninger forsøkt å avtale møte med presten i kirken din?

- Jeg vet ikke. Kanskje de er redde for å snakke med en journalist fra utlandet? Du vet, det er ikke så lett. Vi har jo bevæpnet politivakt ved hver eneste søndagsmesse. Det er synd at det må være slik. I vårt eget land, avslutter Razia.

.

.

.

 

KOMMENTER SAKEN




ANNONSE ↑....