Ikke bare til pynt

18/03/2013
Av

Andelen norske journalister med minoritetsbakgrunn har fått en beskjeden økning over tid. Hvilken betydning har denne utviklingen for norsk mediavirkelighet?

Av Noshin Saghir

Det har tatt lang tid, men de største mediehusene har etterhvert sikret seg en eller flere norske journalister med minoritetsbakgrunn.

Høgskolelektor i journalistikk, Anders Marius Knudsen ser positivt på fremgangen, men mener at det fortsatt er for stort gap mellom sammensettingen i norsk media og befolkningen den skal speile. Han mener tregheten ikke nødvendigvis skyldes norske redaksjoneners manglende vilje, men fortsatt et manglende rekrutteringsgrunnlag. For Knudsen er det viktig at journalister med minoritetsbakgrunn ikke tillegges eller pålegges ansvarsområder eller interesser ut ifra sin etnisitet.

− De må få lov til å være journalist uten å bli satt i noen bås. Ja, det er viktig å få med flere norske journalister med minoritetsbakgrunn, men først og fremst fordi de skal speile samfunnet og gjøre journalistikken mindre homogen. Flere innfallsvinkler og perspektiver åpner også for et mer helhetlig bilde, forklarer han.

- De er rollemodeller for ungdom som søker seg inn i journalistikken, forteller NJs Trond Idås.

Trond Idås, rådgiver i Norsk Journalistlag er enig, men vektlegger journalistenes ekstrakompetanse.

− Disse journalistene har grunnleggende kunnskap, perspektiv, kontakter og kilder i grupper eller kulturer som etniske norske journalister i mindre grad har kunnskap om eller tilgang til og det i forhold til problemstillinger som har preget samfunnsdebatten de siste tiårene. Dette har derfor vært av stor betydning for medienes ivaretakelse av samfunnsoppdraget på dette feltet, uttaler han.

Idås påpeker samtidig at det er slutt på den tiden da journalister med annen etnisk bakgrunn kun ble tildelt “innvandringsrelaterte” saker. Idås mener dette er en forutsetning for integreringsprosessen.

− Dette bryter også med det stigmatiserte bildet mange etnisk norske har til folk med annet utseende eller bakgrunn. Et tredje viktig bidrag er at de er rollemodeller for ungdom som søker seg inn i journalistikken. Jeg holder jevnlig kurs på journalistutdanningene, og det er ingen tvil om at mangfoldet øker også når det gjelder etnisk brakgrunn. For ordens skyld vil jeg minne om at vi har en egen samisk journalistutdanning og NRK Sami m.m. som hører med i denne sammenheng, undertstreker Idås.

Bare de beste

Redaksjonssjef i TV2 Nyheter Oslo, Niklas Lysvåg har god erfaring med norske journalister med minoritetsbakgrunn.

– TV2 har en av Norges beste nyhetsjournalister Kadafi Zaman, og en av Norges beste nyhetsanker Mah Rukh Ali og en av Norges beste utenriksreportere Yama Wolasmal, uavhengig av deres bakgrunn, sier han stolt.

Han kaller dem nordmenn med pakistanske eller afghanske foreldre som er maskoter og har fungert som gode journalister.

Lysvåg beskriver veldig mye av den tidligere journalistikken som blendahvitt.

– Særlig i Oslo og i området rundt Oslo er det folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Vi må ha med de også, sier han.

Lysvåg mener journalistenes spesielle kunnskaper om sine foreldres hjemland, kultur og religion har hjulpet redaksjonen til å forstå.

– De har også hjulpet oss med reiser som Kadafi i Pakistan og Yama i Afghanistan. De har dekket alt fra flom til krig fra landene, sier han.

− Vi kvoterer ikke inn journalister med annen bakgrunn, fasslår Lysvåg.  Journalister ansettes utifra dyktighet. Bakgrunn  er ikke viktig lenger
, legger han til.

Baner vei

Det er ikke bare TV2 som ser fordelene. Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, Klassekampen og flere andre har lenge tatt i bruk journalistenes kompetanse.

- Forutsetningen er at de som alle andre er dyktige nok, sier VGs redaksjonssjef Svein Arne Haavik

VGs redaksjonssjef Svein Arne Haavik er en dem.

– Vi har svært gode eksempler av fremmedkulturelle journalister i VG, jeg ansatte selv Kadafi Zaman. Og Shazia Sarwar er også en av våre beste journalister, hun baner virkelig vei. De har tilført vår mediehus mye og har kompetansen og bredden som er viktig for oss for å levere på mange områder, understreker han.

Haavik mener det er vesentlig å ansette gode fremmedkulturelle journalister, men forutsetningen er at de som alle andre er dyktige nok.

– Gode fremmedkulturelle journalister tilfører andre gode saker enn vi tradisjonelt hadde. De har en spennvidde som gjør vår medium bedre og har andre kildenettverk enn mange norske journalister, påpeker han.

Mangfold gir dybde

Redaktør i nyhetsmagasinet Ny Tid, Dag Herbjørnsrud har en litt annen tilnærming til spørsmålet.

− Jeg definerer alle som minoriteter. Østfoldinger, rogalendinger eller mediefolk fra Frogner for eksempel har også minoritetsbakgrunn, de er ofte bare ikke like klar over det selv. Vi har alle en unik bakgrunn, og hvis man ser det på den måten tror jeg det er lettere også å likebehandle folk og mediefolk uansett om de har familie fra Tromsø eller Mogadishu. Alle har ulike nettverk. Det kan dog også være slik at hvis man har familie i Heddal eller Punjab, så distanserer man seg fra hjemmiljøet, eller på den annen side blir for personlig engasjert i å skrive om saker derfra. Ofte blir muligens spørsmålene eller sakene bedre hvis man ser dem utenfra, slik at noen med familie fra Punjab kanskje best kan skrive om trønderkulturen og problemene der.

Vanskeligere

Dag Herbjørnsrud, redaktør for Ny Tid tror bransjen har blitt mer bevisst på å rekruttere journalister med minoritetsbakgrunn.

Mange såkalt etnisk norske mannlige redaktører og mediefolk er i praksis kvotert inn i sine stillinger på grunn av bekjentskaper, og dette nettverket mangler mange kvinner og de med familie utenfor Norge, noe som gjør at man da bare må streve mer for å bli såkalt best, og det har jo også sine fordeler. Det viktigste er nok ikke bakgrunnen i seg selv, men om man kan språket og kan sette seg inn i andres livssituasjon og på det feltet kan man med internasjonal bakgrunn ha store fordeler i såkalte urix­saker, slik som når en arabisktalende reporter i svensk tv nå rapporterer direkte fra Aleppo i Syria, forteller Herbjørnsrud.

Han tror på mangfold og viser til suksessfulle Silicon Valley­bedrifter som er grunnlagt av de med innvandrerbakgrunn.

− Se for eksempel på Google­brødrene som har russisk bakgrunn, som så ansetter amerikanere og asiater. Regjeringen og norske partier gjør det samme om enn av mer formelle eller teoretiske årsaker, forsøker å finne kandidater fra ulike deler av landet, med ulik bakgrunn og av begge kjønn. Ikke bare vinner man slik valg, man får inn perspektivene fra bredest mulig del av befolkningen.

På samme måte ser det ut som at mediene de siste årene også ser at de har mer å tjene på å ha ansatte som representerer befolkningen mer enn sjefenes personlige omgangskrets. Både TV 2 og NRK har de siste årene tjent mye på å ha fått inn flerspråklige og mangfoldsorienterte journalister.

FleRe

NRK har eget rekrutteringsprogram for å lære opp journalister med minoritetsbakgrunn. Prosjektleder Marianne Mikkelsen har ledet prosjektet “FleRe” i fem år nå.

Marianne Mikkelsen er leder for NRKs rekrutterinsprosjekt “FleRe”

– Min erfaring – både med dette prosjektet og tidligere i Migrapolis – er at flerkulturelle journalister har andre nettverk, en annen språkkompetanse og kulturell bakgrunn enn etnisk norske journalister og at dette er verdifullt i redaksjonen. Det gir også bedre kommunikasjon med en del av kildene, sier Mikkelsen.

Rekrutteringsprosjektet fikk regjeringens mangfoldspris i 2009, og har som mål å speile dagens samfunn og gjøre NRK relevant for alle typer nordmenn.

“Samtidig hadde vi ønsket at enda flere av de tidligere stipendiatene hadde fått jobb i NRK. At det er få ledige stillinger og hard konkurranse, er en av utfordringene. Den enkeltes kvalifikasjoner og talent har selvfølgelig betydning, men også lederes engasjement og flerkulturelle forståelse 
spiller inn. Flerkulturell kompetanse er ikke nødvendigvis synlig eller hørbar, og det er ikke hver dag en flerkulturell medarbeider får demonstrert hvor nyttig det er at hun behersker polsk eller urdu. Den kompetansen som ligger i annen kulturell bakgrunn, minoritetserfaring og oppvekst i
en annen norsk virkelighet, er heller ikke åpenbar for alle ledere. Derfor er det ikke opplagt for alle at dette bør verdsettes når den enkelte stilling skal besettes. Vi er på vei, men ting tar tid!” skriver Mikkelsen i en rapport om FleRe-programmet.

Journalist og nyhetsanker Rima Iraki ønsker seg større bredde i journalistikken.

– Norske TV kanaler sliter med å få flerkulturelle seere. Derfor hadde det hjulpet med større bredde i saker om det flerkulturelle Norge og ikke bare bringe frem de negative sakene, sier journalist og programleder i NRK Dagsrevyen, Rima Iraki. Hun synes det er positivt at NRK har en bevisst holdning til at de skal speile den norske befolkningen gjennom både journalistikk og underholdning. Iraki nevner NRK Super som et eksempel der man har ansatt flere flerkulturelle programledere.

− Disse programlederne fungerer som forbilder for mange barn, sier hun.

Noman Mubashir var en av de første som slo igjennom både som journalist, nyhetsanker og senere som programleder i NRK.

NRK-journalisten Noman Mubashir var en av de første norske journalistene med minoritetsbakgrunn. Han har vært nyhetsanker og programleder og var senest aktuell med programmet “Hva har du i bagasjen”. Han har selv tatt i bruk det han har i bagasjen av både kunnskap og kompetanse.

– Vi har en helt annen tilgang til minoritetsmiljøene enn det mange etnisk norske journalister har. Av og til forundrer det meg hvor få kilder, kontakter, venner og bekjente etniske journalister har, sier han.

− Jeg er norsk

TV2s stjernejournalist Kadafi Zaman liker ikke helt å bli kalt  minoritetsjournalist.

– Jeg ser på meg selv som en norsk journalist. Er født og oppvokst i Norge og jobber i en norsk redaksjon. Jeg har imidlertid foreldre fra Pakistan. Min erfaring som journalist har vært utelukkende positiv.

Første jobben var i Stavanger Aftenblad. Der fikk jeg ansvar for å dekke Sola og Randaberg kommune. Etter to år med lokaljournalistikk fikk jeg tilbud om å jobbe i VG. Der dekket jeg alt av innenriksnyheter og til en viss grad også noe utenriksstoff.

Av nesten ett tusen saker i VG i løpet av tre år handlet de fleste ikke om noe relatert til minoriteter. Etter tre år i VG fikk jeg tilbud fra TV2. Og nå har jeg vært i TV2 i syv år. Også her jobber jeg i innenriksavdelingen. Oppgaven er å dekke alt av nyheter innen et bredt spekter av områder. Den siste tiden har jeg hatt mest fokus på forsvar, terror og sikkerhetspolitiske saker. Hvis jeg skal oppsummere mine tolv år så langt som journalist vil jeg si at det har vært en spennende reise hvor hver dag er unik, forteller han.

Ingen motsetning

– Hva skiller deg fra en norsk journalist, hvilke fordeler har du som ikke de har?

– Å være norsk i dagens samfunn er så mye. Jeg ser ingen motsetning mellom det å være norsk og det å for eksempel være muslim. Jeg har fordelen av å kunne flere språk. Deriblant morsmålet mitt urdu. Noen ganger kan det være en fordel å ha en minoritetsbakgrunn. Men andre ganger er det en ulempe. Jeg vil nok si at i mitt virke som reporter idag betyr ikke bakgrunnen så mye lenger. Den gjorde det kanskje mer for ti år siden, sier Zaman.

Journalistisk arbeidsmetode

Du har hatt flere scoop med saker om Krekar, taxiskandalen og Profetens Ummah osv, ville en norsk journalist hatt tilgang til den informasjonen og kildenettverket du har?

– Jeg tror at arbeidet med å få kilder er det samme uavhengig av bakgrunn. Det handler om tillit og det å være ryddig. Ikke minst er det en tidskrevende prosess. Jeg jobber mye med kilder, både å holde vedlike de jeg har, men samtidig stadig finne nye for å holde meg oppdatert. Det handler ikke så mye om kulturell bakgrunn, men mer om den journalistiske arbeidsmetode. Krekar saken har jeg fulgt i mer enn ti år. Fra jeg jobbet i Stavanger Aftenblad. Drosjesaken også. Det eneste av nyere tid er Profetens ummah. Der gikk vi målbevisst til verks for å skaffe en oversikt etter å ikke hatt noe kontakt med dette miljøet. Etter et halvt års systematisering er kildene på plass, sier han.

– Jeg synes det er veldig viktig at redaksjoner har et mangfold av medarbeidere. Dette fordi mediene må speile Norges befolkning. Mitt inntrykk er at det er et større mangfold idag enn for ti år siden. Synlige journalister med minoritetsbakgrunn i TV, aviser og internett bidrar kanskje til det. Jeg håper det, avslutter Zaman.

KOMMENTER SAKEN




ANNONSE ↑....