94 % av kvinnene som kommer til norske krisesentere, har minoritetsbakgrunn. Regjeringen la nylig frem en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Regjeringens ettårige handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal avløse Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner ( 2008-2011). Planen inneholder 23 nye tiltak og fire statsråder har gått sammen om utarbeidelsen av den.
Handlingsplanen er omfattende og rettes mot flere grupper, også menn. Det legges vekt på forebyggende arbeid i kampen mot vold i nære relasjoner.
− Det er av avgjørende betydning at også skolen engasjerer seg i arbeidet mot vold i nære relasjoner generelt og vold mot barn spesielt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Barne-, likestilling- og integreringsminister Audun Lysbakken oppfordrer menn til å engasjere seg mot kvinnevold. FOTO: Mira-senteret
Audun Lysbakken, barne – likestilling – og integreringsminister, etterlyser mer engasjement fra det store flertallet av menn i samfunnet som ikke er voldsutøvere.
Ifølge Lysbakken er det et kommunalt ansvar at alle som utsettes for vold, får hjelp, og et offentlig ansvar å gi bistand til voldsofre.
− Kampen om vold mot kvinner er prioritert i regjeringen, sier han.
I handlingsplanen trekkes kommunene i større grad i arbeidet for å sikre ofrene nødvendig hjelp og beskyttelse. Krisesenterloven, som trådte i kraft 1. januar 2010, forplikter kommunene når det gjelder krisesentertilbudets innhold og kvalitet, samt samarbeid mellom ulike instanser.
Mørketall
Vold i nære relasjoner rammer barn og voksne, men kvinner utgjør fortsatt den største gruppen som voldsofre i dagens samfunn, både i Norge og på verdensbasis.
En av fire kvinner utsettes for vold i nære relasjoner og en av ti utsettes for grov vold. Minoritetskvinner er overrepresentert i voldstatistikken, viser tall fra krisesenterne.
Tallene fra 2007 viser at 72 kvinner ble drept i Norge. Det finnes ingen statistikk på tallet idag, men fagfolk frykter store mørketall.
Vold mot kvinner har også store samfunns og økonomikse konsekvenser. Volden fører ofte til blindhet, brukket bein, spontan abort, depresjon og andre psykiske lidelser blant kvinner.
Utsettes for vold fra flere hold
Det er ikke bare ektefelle, men ofte også svigermor, far eller mor som er involverte når en minoritetskvinne blir voldsutsatt.
Volden har også blitt mer usynlig og uten fysiske tegn, som for eksempel blåmerker.
Fakhra Salimi, leder for Mira ressurssenter, mener at mangel på likestiling i minoritetsmiljøet er grunnen til kvinnevold. FOTO: Mira-senter
− Psykisk vold er mer utbredt , forteller Fakhra Salimi, leder for Mira ressurssenter. Hun mener dette er et resultat av en kampanje om vold mot kvinner. Menn som bruker vold mot kvinner har funnet andre måter å utøve vold på, som gjør det vanskleliger å avdekke vold mot kvinner.
Mira senter, som er et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, har jobbet med tema vold mot kvinner i 30 år. I november 2011 arrangerte Mira senter en Nasjonal Dialogkonferanse med temaet “Menns engasjement i forebyggende arbeid mot vold mot kvinner”.
Salimi mener det er en sammenheng mellom vold mot kvinner og manglende likestilling i minoritetsmiljøet.
− Så lenge menn ikke engasjerer seg, kommer ikke vi veldig langt i kampen om vold mot kvinner, sier hun.
Flere fagpersoner og organisasjoner deltok på dialogkonferansen. Audun Lysbakken, barne-; likestilling og integreringsminister, Akhtar Chaudhry, stortingsrepresentant, Mehtab Afsar, generalsekretær for Islamsk Råd i Norge, Bashe Musse, Ap- politiker og leder av Somalisk nettverk Norge, Reform Ressurs-senter for menn, og Zubeyde Demirors og Sharafs Halter fra Sverige var taleholdere på konferansen.
Her er noen av tiltakene som står på handlingsplanen:
- Videreføring av Alarmtelefon for barn og unge
- Konfliktråd i saker som omhandler æresrelatert vold
- Kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner
- Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt
- Styrking av barnevernets kompetanse om vold
Siste kommentarer