Den pakistanske kvinnen Mukhtar Mai ble voldtatt som straff. Ti år etter har hun skrevet bok om det som skjedde. Boken blottlegger grov kvinneundertrykking, i et land hvor rettferdigheten fortsatt ikke har seiret.
22. juni 2002 ble Mukhtaran Bibi, senere kjent som Mukhtar Mai, voldtatt av fire menn fra den mektigste klanen i landsbyen hun bodde i. Hun ble tvunget inn i et fjøs, mens flere hundre menn stod utenfor uten å bryte inn, uten å hindre det som var i ferd med å skje.
Mukhtar Mai tilhører en fattig bondefamilie som bor i landsbyen Meerwala i Punjab i Pakistan. Den nærmeste naboen var Mastoiene, en mektig klan som gjorde akkurat som de ville i landsbyen. De hadde våpen og de kjente mektige mennesker.
Det hele begynte med at mastoiene anklaget Mukhtar Mais tolv år gamle bror Shakkur for å ha voldtatt en av deres kvinner. De kidnappet Shakkur, holdt ham fanget og voldtok ham.
Når faren til Mukhtar Mai fant ut at Mastoiene holdt Shakkur fanget gikk han til politiet, og politiet i sin tur fikk overlevert Shakkur til seg for så å sette ham på cella på politistasjonen.
Mukhtar Mais kamp for å få dømt sine gjerningsmenn fortsetter. Ti år etter overgrepene. Foto: Benjamin A. Ward
Voldtatt
Mukhtar Mai skriver at alt dette fikk hun vite i etterkant. Når alt dette foregikk visste hun veldig lite. Hun ante noe, men kvinnene ble stort sett holdt utenfor når det kom til hva mennene drev med.
Så kom den dagen. 22. juni gikk hun sammen med faren og den lokale mullaen til Mastoienes hus for å be om tilgivelse for det broren angivelig hadde gjort. Hennes far og mullaen var sikker på overhode i Mastoi-klanen ville gå med på det.
Mukhtar Mai gikk ned på kne foran Mastoi-klanens overhode. Flere andre menn, de fleste mastoier, var tilstede. Mange av dem var bevæpnet. Geværene ble rettet mot Mukhtar Mais far og hun ble dratt inn i fjøset. Faren hennes ble holdt igjen, ingen andre grep inn.
Kampen
Med dette begynner historien om Mukhtar Mai slik vi kjenner den. Og her begynner boken hennes også. Hun forteller åpent om hva som skjedde, om hvordan hun reagerte og hva som skjedde de påfølgende årene frem til 2005. Boken kom ut på fransk i 2006 og er senere oversatt til flere språk.
Mukhtar Mai gikk til politiet. Men politiet prøvde å få henne til å skrive under på at ingenting hadde skjedd. Det var tydelig hvem ordensmakten egentlig jobbet for. Hun var analfabet. Hun kjente ikke sine rettigheter. Hun var oppdratt til å være underdanig og gjøre som hun fikk beskjed om.
Men hun nektet å gi seg. Hun ville ha rettferdighet. Hun ville ha gjerningsmennene dømt for sin forbrytelse. Det kunne lett ha endt med at Mukhtar Mais historie hadde blitt dysset ned eller aldri kommet ut. Den ble prøvd dysset ned.
Politiet prøvde å få henne til å si at det aldri hadde skjedd en voldtekt. De prøvde til og med å diktere hva hun skulle si foran dommeren. Men hun sa det som det var. Hun fortalte alt for dommeren.
En lokal journalist skrev om henne. Senere ble det plukket opp av regionale medier, så nasjonale og til slutt gikk historien verden rundt. En kvinne var blitt voldtatt beordret av landsbyrådet i Meerwala.
Blend møtte Mukhtar Mai i 2010. Hun var optimistisk om utfallet av rettssaken. Foto: Benjamin A. Ward
…
Beundringsverdig
Jeg beundrer det motet hun har vist. Jeg beundrer hennes vilje og pågangsmot til å stå opp for å kreve sin rett. Og hun har gitt et ansikt til alle de kvinnene som deler hennes historie. For det er ikke unikt det som skjedde med Mukhtar Mai.
Tusenvis av kvinner blir utsatt for den samme undertrykkelsen hver dag i Pakistan. De blir holdt nede, de blir voldtatt og brukt, ikke som mennesker, men som om de skulle være gjenstander.
Tusenvis av kvinner blir oppdratt inn i en undertrykkende kultur, blir nektet utdanning for slik å være prisgitt mannens nåde og ikke vite sine rettigheter.
…
Rettsfarsen
Man skulle tro at det offentlige Pakistan, politiet, domstolene og alle andre myndigheter skulle gjøre alt i sin makt for at rettferdigheten skulle skje fyllest.
Politiet prøvde å legge skjul på forbrytelsen og prøvde å få Mukhtar Mai til å ikke gå videre med saken. Flere menn med mektige stillinger, føderale ministere deriblant har prøvd å få Mukhtar Mai til å droppe anklagene. Saken gikk til retten, og noe uvanlig til en anti-terrordomstol.
Seks menn ble dømt til døden, ytterlige åtte ble funnet ikke skyldig i september 2002. Og så begynte den eviglange karusellen i det pakistanske rettsystemet. Domstolene overprøvde hverandre.
Det siste som har skjedd var at i april 2011 ble alle mennene bortsett fra en frifunnet av Pakistans høyesterett. Den ene som ikke ble frifunnet hadde en livstidsdom som ble opprettholdt.
Selv etter nesten ti år har ikke rettferdigheten seiret. Hver dag lider kvinner den samme skjebnen i Pakistan. Tusenvis av kvinner blir undertrykket og voldtatt av menn. Eneste forskjellen er at vi ikke hører om dem.
Vanæret er en viktig historie og den må leses.
Siste kommentar